Vigtil Gård – et mangfold for turisme og fritid!

På vigtil gård er kua byttet ut med kornproduksjon og turisme. Vi lever av utleie av hytter, utleie av selskapslavvu, arrangementer på det samiske tunet, samt arrangementer på låven. Målet er at på Vigtil Gård skal du finne freden og roen, og arrangementer som er litt «annerledes».

Her kan du leie sommerhytte om du skal på frostafestivalen eller bare vil ha en rolig helg i «Trondheims kjøkkenhage»

Skal du arrangere et landlig bursdagselskap kan det kansjke passe å leie selskapslavvuen? Kalvefjøset egner seg til mindre foredrag og kurs.

Skal du gjennomføre større tilstelninger kan låven være et hyggelig alternativ.

Ta kontakt med oss, og vi legger til rette slik at arrangementet blir slik nettopp du har tenkt deg.

Låven – Storstua

Låven på Vigtil ble renovert vinteren 2011. Bygningen er godkjent for arrangementer av flere slag. Her er det mulig å gjennomføre større arrangementer. Låven egner seg godt til mindre selskap, utstillinger og lignende.

Museum

I et hjørne på låven er det innredet en museal avdeling, hvor vi har stilt ut eldre utstyr fra gårdens historie. Her finner du det gamle treskeverket, smørkjerna, hesteutstyret og masse mer. Gårdsmuseet passer godt for skoleklasser og andre som har interesse av å dykke ned i historien til en gård av Vigtils slag.

Kalvefjøset

Det gamle kalvefjøset har fått ny drakt. Her byr vi på et lyst og trivelig lokale som kan huse inntill 30 tilhørere. Kalvefjøset egner seg godt til både foredrag og kurs.

Hyttegrend

Hyttegrenda på Vigtil Gård ligger idyllisk til mellom sjøen og tuftene etter den gamle viking-gården. Hyttefeltet ligger kloss inntill Frosta-stien. Hyttefolket på Vigtil har dermed fantastiske mulugheter for sjøliv og andre opplevelser i nærmiljøet.

Vi anbefaler sterkt en spasertur blant viking-gravene på gården, og da legger du gjerne turen innom den ærverdige gamle bautaen som står plassert i utkanten av feltet. Etter hvert som Frostastien blir utbygd, vil det bli anledning til å gå turer langs sjøkanten til større deler av Frosta.

Vigtil Vel

Hyttegrenda på Vigtil består av nærmere 40 hytter. mange er selvdreide, mens andre leies ut enten på åremål eller også for kortere tidsperiode. Hytteeiere og «hytte-leiere» har organisert seg i sin egen velforening som håndterer lokale utfordringer og behov.

Marina

Et viktig samlingspunkt for hyttefolket, er marinaen. Her er det laget egen molo med flytebrygger for båteierne. I marinaen finner du også båthus, egen plass for behandling av fiskefangsten, samt flere muligheter for å sitte nedpå og nyte nærheten til sjøen.

Sametun – glimt av en livsstil

Vigtil Sametun er også et aktivum nært tilknyttet hyttefeltet på Vigtil. Her er det muligheter for mange aktiviteter.

I sametunet finner du selskapslavvuen som midtpunktet. Videre er to mindre lavvuer og en gapahuk tilgjengelig. Ute er det bålplass og sitteplass til opp til 70 personer. I hovedlavvuen er det mulig å bespise inntil 45 personer.

Samenes dag

6. februar er «samenes dag». Det er en dag som blir feiret med stor bravur på Vigtil. De siste årene har denne dagen vært navet i aktiviteten på sametunet. Her blir barnehager og skolebarn invitert til en nærmere titt på samiske tradisjoner og kultur. Det er husfruen, Janne Mary Viktil, som med sin samiske bakrunn, styrer denne delen av aktivitetene.

Arrangementer

Spesielt den største lavvuen egner seg godt til arrangementer av  forskjellige slag. Vi ser at det er mange som benytter seg av denne bygningen til konfirmasjon og til bursdagsfeiringer av den uformelle sorten. Det er også en og annen bedrift som legger «blåturen» til tunet på Vigtil.

Underholdning

Det er også mulig å kombinere oppholdet på tunet med aktiviteter som lassokasting, sledeturer etc. I tillegg har vi god erfaring med å leie inn musikalsk stltte som trekkspillorkester, joikere, visesanger osv. Vi skreddersyr opplegg etter din smak.

Gårdens historie

En rolle i kongesagaene

En kan lese om Vigtil Gård allerede i Snorres Kongesagaer. I Håkon Håkonssons saga stifter vi første gang bekjentskap med «Vigdeild» som gården den gang het. Olaf av Vigdeild var hærsjef for hertug Skule, og altså sjef for hærstyrken Baglerne, (Varbelgerne). Hertugen mente at Håkon Håkonsson var uriktig insatt som konge i Norge, og det ble gårdshøvdingen fra Vigdeild som fikk i oppgave å skaffe hertugen kongsnavn. Det gjorde de enkelt. De dro til Trondheim med hæren, hentet Olavsskrinet i Kristkirken (med tvang) og truet lagmannen til å signe Hertug Skule som konge. Slik fikk landet to konger en periode.

Samtidig ble høvdingen fra Frosta satt til å avrette kong Håkon Håkonsson. Det første forsøket på å ta kongen av dage begynte med at Olaf av Vigdeild samlet 14 langskip på Frosta. Herfra seilte de ut for å angripe Håkon Håkonsson på hjemmebane – altså i Bergen. Imidlertid var datiden flåte utsyrt med noe så enkelt som råseil. Når flåten fra Frosta møtte sterk motvind ved stadt, var det umulig for dem å seile videre sørover. Vindretningen vedvarte så lenge at hærfører Olaf ga opp forsøket og vendte hjem.

I følge Snorre Sturlasson var opphisselsen så stor at styrken seilte innom Romsdalen på hjemveien. Der herjet og brente de gårdene til kjente tilhengere av Håkon Håkonsson. Det neste angrepet mot Håkonsson og Birkebeinerne stod på tettstedet Låka ved Nannestad. Selv Henrik Ibsen skrev senere om det forsmedelige mannedrapet på Låka. Baglerne vant stort ovar Birkebeinerne. Etter denne søte seieren dro Olav av Vigdeild og Kong/Hertug Skule til Viken (altså Oslo).

Som de seierherrene de var, etablerte de seg i kongens gemakker i det som i dag er gamlebyen i Oslo. Etter noen måneders beleiring kom det forventede angrepet fra Birkebeinerne. Det kom til et voldsomt slag i bygatene. Hertugen og hans baglere ble drevet tilbake, raskt og skånselløst. Vår mann, Olaf av Vigdeild, måtte til slutt ta dekning i Lavranskirken. Her ble han funnet av en kjenning fra Trøndelag som var i Birkebeinernes tjeneste. Olaf fikk grid av denne mannen, og overlevde dermed bataljen. Hertug Skule klarte å rømme, men ble innhentet i Trøndelag noe senere, hvor han ble avrettet, og Norge hadde igjen «bare» en konge på tronen.